FUCK CANCER
Jeg har selv stått på sidelinjen.
Kjent meg hjelpeløs, fanget og redd.
Vi har holdt pusten mens vi ventet på prøvesvar.
Pustet lettet ut når resultatene var gode, og kjempet mot tårene når skålen tippet den andre veien.
Å være pårørende er å kjenne på håpløshet og kampvilje samtidig.
Å ville bære noe av byrden, selv om man ikke kan.
Å ville gjøre noe, si noe, være der, hele veien.
Dette handler om nettopp det.
Om å stå sammen, selv når man ikke vet hva man skal si.
Om å bære med seg noe som betyr noe, også når ordene ikke strekker til.
Et lite broderi, men med stor betydning.
Et stille uttrykk for kjærlighet, håp og lojalitet.
DEDIKASJON
1. november fylte min far 70 år. Den første dagen i måneden der vi markerer støtten til dem som kjemper mot prostatakreft.
En kreftform som rammer mange, og som min egen far har kjempet mot de siste seks årene. Denne kolleksjonen er dedikert til ham.
Mitt stille brøl. 💙
For hvert plagg som selges fra denne kolleksjonen, gir vi 50 kroner til Prostatakreftforeningen (PROFO), pasientorganisasjonen som jobber for et bedre tilbud innen diagnostisering, behandling og rehabilitering for menn som rammes av prostatakreft.
Dette er ikke et samarbeid med foreningen, men mitt stille initiativ for å vise støtte til alle som berøres av denne sykdommen.
Et lite bidrag, i håp om å utgjøre en forskjell.
FARGENE
Hver farge i kolleksjonen bærer sin egen historie:
💗 Rosa – for håp, omsorg og kjærlighet.
💙 Blå – for styrke, mot og lojalitet.
🤍 Hvit – for lys, pust og nytt liv.
🖤 Sort – for stillhet, respekt og ettertanke.
💚 Grønn – for liv, balanse og håp.
Disse plaggene er for deg som sørger.
For deg som kjemper.
For deg som håper.
Og for deg som står på sidelinjen.